Jobber med en bildeserie til PTF-oppgaven min, og dette er noen smakebiter. Føler meg ikke halvveis engang, og likevel er det bare noen uker igjen. :(

Lekte litt i studioet med en modell fra design-linja.

I dag var jeg med vennene mine i en eller annen skog. Det var fint.

Konstruktiv kritikk meg i ræva.

Jeg har allerede blitt bannet fra denne Facebook-gruppen én gang tidligere, og jeg er redd for at om jeg holder dette irritasjonsmomentet inni meg, så vil det samme skje enda en gang.

Kort fortalt er UFN en Facebook-gruppe for alle i alderen 13 til 25 år som er interessert i fotografi. Man legger ut et bilde man har tatt, får tilbakemeldinger og gir forhåpentligvis andre tilbakemeldinger. Jeg syntes at selve konseptet er genialt, men måten folk bedømmer andres bilder på er helt feil.

I frykt for å bli stemplet som en som ikke tåler kritikk, så vil jeg først og fremst presisere at dette innlegget ikke har noe med det å gjøre. Kritikk er bra, kritikk er det som gjør at man blir bedre og oppnår selvinnsikt. Problemet med denne gruppen er hvordan folk ytrer seg og legger frem synsvinklene sine. Mange (blant annet mediaelever) bruker gruppen for å vise frem skolearbeidet sitt og presiserer ofte at det de legger ut er skolerelatert, men likevel så legger andre vekt på deres egen personlige mening. Jeg vet etter å ha diskutert ørten ganger inne i gruppen, at det er en hel haug som er uenig med meg når det gjelder dette, men jeg ser ikke logikken i å dømme noe som er ment til å være faglig utført med en personlig mening. For å gjøre dette lettere forståelig, så kan jeg trekke frem mitt eget bilde.

Etter jeg la ut dette portrettfotografiet, har jeg fått mange bra tilbakemeldinger, men også mange som er helt på trynet. Noen mente at bildet var for mørkt - vel, ja. Det kan jeg så absolutt si meg enig i. Så er det noen som mener at modellen står helt feil plassert i forhold til lyset. Og det er nemlig her de tar feil. Jeg argumenterte med at faglæreren min lærte oss at, når det er snakk om et portrettfotografi, så skal ikke modellen belyses med et sterkt sollys. Lyset skal komme bakfra. Det er ikke bare faglæreren min som sier dette, men om du tar deg tid til å gjøre research på nett, så vil du raskt finne ut at mange andre, til og med kjente fotografer, mener det samme.

Og nå kommer vi til poenget mitt.

Ja, det er en vesentlig forskjell på hva man BØR gjøre og hva som faktisk fungerer, men som jeg har presisert i bildeteksten: dette er en skoleoppgave. For å oppnå en god karakter, kan man ikke drite totalt i retningslinjene som blir gitt. Man må følge det som blir sagt og lært bort.

Hadde jeg derimot valgt å legge ut bildet som et resultat av hobbyfotografering, er det jo selvfølgelig annerledes. Det er nettopp da jeg er interessert i andres personlige meninger. Er bakgrunnen forstyrrende? Bør modellen være mer i sentrum? Er lyssettingen ok?

Og så har vi den andre av ørten grunner til at jeg irriterer meg over denne gruppen. Smak og behag. Jeg tror nemlig at det er sjokkerende mange som glemmer at når det gjelder fotografi, spesielt kunstfotografi, så baseres alt på smak og behag. La meg vise deg et par eksempler.

Man behøver ikke være rakettforsker for å forstå at disse tre fotosettene er tre vidt forskjellige fotosets. Jeg tror nemlig at det er dét veldig mange glemmer, at det finnes ulike typer måter å uttryke seg på via fotografering og man ikke kan dømme alle bilder på de samme grunnlagene. Du kan ikke slenge i trynet til en som driver med kunstfotografi at det og det er feil når du tar utgangspunkt i de bildene du finner på We Heart It som gjerne tar bruk av pastellfarger og bløte filtere - og selvsagt omvendt. Når du ser et fotografi, må du først gjøre deg noen tanker (newsflash: kanskje du også kan spørre fotografen?) om hva slags type fotografi dette er, før du lirer av deg masse dritt.

For å oppsummere. Ja, man legger ut bilder på UFN for å få tilbakemeldinger, men herre-jævla-gud. Det går da an å bruke en brøkdel av hjernecellene og tenke før man skriver noe. Alle har rom for forbedringer, men det er måten man legger det frem på.

Kaizer

Ingvild

Måtte ta to-tre bilder og lime de sammen til ett i Photoshop, så jeg valgte å gjøre om Ingvild til en alv. Bakgrunnen skal liksom forestille alveverdnen, og hånden vil dra Ingvild tilbake inn dit.